Var sjokoladekake på de tobente, og ekstra hundegodter på de firbente.
I dag har vi startet dagen med en times sparketur med Pelle og Alto. Martine var imponert over hvor fort det går. På ujevnt underlag er det bare så sparken flyr i flekkene
Skal vel ta oss en tur til, en roligere, sånn at Billy kan være med.
Billy ja. Skulle vise Martine i går med klikkertrening, og begynte med å klikke for kontakt, forklarte henne og telte sekund høyt.
Pelle var kastet ut for anledningen, her skulle demonstrasjon skje med gamlingen selv.
Vel, kontakten var godt inne, og jeg forklarte at nå skal vi vente litt, for å se om han kommer med adferd.
Første han tilbyr er å rygge. Det får han belønning for. Så rygger han en gang til, og når ikke det funker klynker han... Får belønning for det og han.
Neste gang bjeffet han, belønner for det og... Så avventer vi. Joda, sitt kommer, men den sitter langt inne, noe jeg regner med kommer av den stive ryggen hans.
Etter sitt kommer han med sin merkelige dekk. Han har jo bestandig begynt med forparten. Vel, plutselig bestemte jeg, at den der bevegelsen skal vi fange. Så vi klikket noen ganger for det, og plutselig har vi en bukkende ti-åring. Lett som bare det!
Og jeg har en misstanke om at Martine var litt imponert over hvor lett det går. I dag tenkte jeg at hun skal få lov å prøve litt selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar