Takk for det gamle...

Og velkommen nye dag og nye år!
Det er i underkant av 2 timer igjen av det gamle året og jeg har nettopp kommet inn fra årets siste spasertur med hundene

Og det føles litt merkelig... For første gang siden inngangen til 1999 feirer jeg nyttår uten å måtte ha et hus med DAP (beroligene feromoner) plugget i veggen. Gardinene er ikke trekt for med tanken om å stenge ute lys fra raketter. Og heller ikke står stereoen på full guffe for å stenge ute lyd. Savnet etter Billy er fortsatt der, men det er sånne dager som denne at det er godt å vite at han hviler i fred uten mer redsel eller smerte. Nyttårsaften er nok en av de kveldene jeg bestandig kommer til å sende han en tanke. Nettopp av den grunn at jeg hadde så vondt av hans redsel i så mange år. Hvil i fred Billy min, du blir aldri glemt!

Jeg har fått gjort mye i året som gikk, er desverre for lat til å ramse opp men jeg er fornøyd! Og nå er det på tide å se fremover. I året som kommer skal jeg igjen prøve meg i jobb -noe jeg gleder meg veldig til.
Jeg har nye mål og nye utfordringer foran meg. Og jeg gleder meg til å takle utfordringene, og nå målene.


Håper alle mine venner får ei fantastisk nyttårsfeiring! Så ses vi i det nye året!

Førjulsdrøm...

Eller nå sånt

Her har endelig kommet litt snø, så vi koser oss skikkelig ute om dagene. Hundene trives foran sparken og så lenge det er så flott føre som nå er det bare trivelig med en fullfart-tur. Nesten så jeg glemmer at de må få bruke hodet også. Pelle elsker å jage snøballer, og merkelig nok ser det ut som de synes det er stas begge to å bli basa skikkelig. Sparker og hiver løssnø på dem og de ser direkte skuffet ut når jeg slutter
Pelle har nå gått på Hill's D/D i en måned, og det ser ut som han tåler foret! Øynene er store og klare, pelsen begynner å vokse skikkelig ut igjen, han røyter normalt og labbene tåler mer og mer for hver dag. Foreløpig er jeg innstilt på at han nok bestandig kommer til å være avhengig av sokker eller sko på lengere turer, men så lenge han kan gå litt barbent og ikke har vondt er jeg fornøyd.
I går var han ei god stund ute i snøen og lekte barbent, og det gikk helt fint. I dag har vi startet dagen med en time i Skipsfjord. Og det som skjedde var at over stripsene på "polvottene" hans, fylles det med snø. Og er det da noe, så sklir sokken av. Så han mistet en... Løp lenge rundt i snø, og på is og frosen sand og stein uten den sokken før jeg fant den igjen. Han ser litt sårbent ut under labben, men der er faktisk ingen sår, så det er jeg fornøyd med. Labbene må jo herdes igjen før de tåler noe særlig, så at den holdt i dag er et bra tegn

Selv sitter jeg her i dag og bare kjenner på hvor godt jeg har det. Og det er en deilig følelse! Alt er nesten i rute før jul, og når jeg ikke alt så kommer vel jula alikavell Har noen få pakker og litt vasking igjen. Så må jeg vel ut og handle inn litt mat også kanskje? Og frukt!
Tror jeg skal la vær å kjøpe snop i år faktisk. Blir sikkert nok av kaker, og har jeg ei flaske sprite zero i tillegg overlever jeg nok godt skulle jeg tro

Herlig høst

Nå er det bare dager til mørketiden er over oss, og frem til det lader vi opp med så mye dagslys som overhodet mulig Vi har vært så heldige i år, at været har vært nydelig nesten hele høsten. Og dermed har det blitt masse turer på formiddagene.


Pelle har fått nye sokker (MuttLuks). Jeg ramlet over dem på canis og klarte ikke å la vær å kjøpe. Og jeg er superfonrøyd med dem. For det første passer de jo (alle andre har vært for store), og med semskasåle/tå og tynt fleecefôr virker de både slitesterke og varme. Ikke får han gnagsår heller (som av skoene). I tillegg sitter de så godt på at han kan bruke dem i terrenget uten at jeg behøver være redd for at han skal miste de. Noe som er et pluss Tror nok det blir ett sett til etter hvert, så han har skift når det ene settet er vått

Pelle med MuttLuks og arvet dekken

I går gikk turen til Tufjord. Med ettpar minusgrader og en frisk bris var det ikke akkurat varmt, men med superundertøy holder man varmen godt uansett

På tur til Tufjord

Et av de sjeldne blogginnleggene...

Kommer her!
Jeg er rett og slett litt lei av hele bloggingen. Det er så mye annet å bruke dagene på, enn å sitte på datan liksom
Prøver bl a å passe på å komme meg ut de få timene det er lyst om dagene, ikke lenge nå til mørketiden er over oss. I dag har jeg hatt Eva med meg til Skipsfjord. Og må innrømme at etter å ha vært syk i ei uke, var det deilig å komme seg ut litt å røre skikkelig på seg. Eva har jo hatt Wilma nesten i ei hel uke, så etter turen fikk jeg henne med hjem igjen.
Men først gikk vi en tur rundt vannene der inne.


Fulgt av en kaffepause. Pelle spionerer på oss mens vi har kaffepause...


Og som vanlig blir hundene kommandert i "stå" mer enn en gang, så jeg skal få tatt bilde av dem Dette er en av de bedre... Hadde jeg bare skjønt hvorfor det ser ut som hundene er limt inn på bildet?


Etter kaffepausen fant vi ut at vi måtte prøve å gå av oss bollene som gikk ned på høykant i pausen, så da bar det opp løypa mot toppen. Desverre kjente jeg godt av astmaen min i dag (forkjølelsen sitter fortsatt i), så vi snudde før vi nådde toppen




I mårra satser vi på en tur til Duksfjorden om været er like fint. Så da blir det å starte tidlig, så man når før det blir mørkt.

Men først er det styremøte i hundeklubben i kveld. Så er det å prøve å ikke slite seg helt ut i mårra, så vi kommer oss på trening med klubben. Sist uke lå jeg med feber, så da kom vi oss ingen vei

Ja! neste uke har jeg time på nav. Har ett år igjen at min tidsbegrensa ufør, og nå har jeg lyst til å prøve å jobbe! har fått mulighet til arbeidsutprøving i en barnehage -om bare nav synes det er en god ide. Kryss fingre for forandringer folkens!

Mye som skjer...

Forrige søndag ble bestemor syk. Da hun ringte legevakta fikk hun beskjed om at det mest sannsynlig bare var en muskel som var forstrekt, så hun behøvde ikke komme inn til kontroll. Ta bare en paracet å gå og legg deg, var beskjeden hun fikk!
Tirsdag var hun så dårlig, at hun ringte legen igjen. Denne gang traff hun fastlegen sin, og slapp inn nesten med en gang. Diagnose: Hjerteinfarkt og ambulansefly til Hammerfest! Der har de tatt masse prøver, og hun har hele tiden vært koblet til et apparat som overvåker hjertet. Etter stadig tilbakevendene anfall, ble hun fredag sendt videre med ambulansefly til Tromsø. Jeg har slitt litt disse dagene, for det har virket som alle har reist til Tromsø for å være der. Torsdagskvelden kom tante Ruth og onkel Kyrre opp en snartur, bare for å ta bestefar med seg tilbake til Tromsø på fredag.

Og her satt jeg... Skulle jo arrangere kurs...
Fredag kveld landet flyet med Odd Jøran og Hannele. I full fart fikk vi bagasjen inn på Lions-huset før vi vendte nesen mot Nordvågen og alle kursdeltagere som ventet spent.
Teorien var spennende enkel. Mange fikk seg en liten aha-opplevelse når det gikk opp for dem hvor enkelt hundene lærer. I tillegg til lærings-teori gikk vi gjennom hva hver og en hadde for erfaringer og mål, samt øsnker for kurset.
Lørdag startet vi opp kl 9. Før lunsj var en og en ute på banen, der vi ble observert og fikk individuelle tips og instruering. Jeg hadde Wilma med, så det gikk hovedsaklig ut på mine feil der. Har ikke nådd å få så mange problem med henne Fikk input om hva jeg kunne gjøre med det ene, lille "problemet" med henne -nemlig at hun hopper på meg som en del av kjeden hver gang hun kommer på plass. Tok ikke lang tid før det merktes at frøkna er klikkertrent. Når ikke det nytta å hoppe på mor før hun smekket rumpa på plassen, så begynte hun med "svensk innsitting" i stedet Godt å se at hodet hennes fungerer. Fikk og et kjempekompiment på henne, som jeg ble skikkelig stolt over. Fikk nemlig høre både at hun er kvikk og arbeidsvillig, og med arbeidsmoralen til en border collie! Slettes ikke dårlig for en terrier som er avlet for selvstendig arbeid!

Etter pausen ble vi delt i to grupper, der vi først trente på det vi hadde fått beskjed om, mens instruktørene gikk rundt og hjalp oss, før vi prøvde en enkel felles-sitt med passeringer. Som dere ser er det ikke så enkelt for alle unghunder å sitte rolig i nærheten av andre hunder...


...men med litt tålmodighet går det også


Lørdagsvkelden var vi på Corner hele gjengen (27stk innkludert en og annen respektive) for litt sosialt samvær og pizza. Det ble en kjempetrivelig kveld, og vi så fort at det kanskje var litt vel optimistisk å starte kl 9 på søndagen også. Avtalen ble gjort å starte en time senere i stedet, så 10 på søndagen startet vi med en liten gjennomgang av gårsdagen før vi gikk ut.
Denne gang ble dagen lagt opp sånn, at først gikk valper og unghunder i ei gruppe der de øvde ganske grunnleggende.
Så var det ei gruppe som fikk øve litt på klikkertrening, før det kom noen som fikk litt teknisk hjelp med øvelser.
Søndagen var det Pelle sin tur, og akkurat som sist var Odd Jøran helt overgitt over de store tennene han har Endte opp med tannvisning for hele gjengen som satt og så på.
Ellers fikk Pelle litt å tenke på når mor plutselig ikke oppførte seg som vanlig. Man kunne se at det gikk rundt i hodet på han, og han måtte stadig oppmuntres til å følge på, ettersom han ble fryktelig usikker av at jeg faktisk sto i ro når det var det jeg skulle gjøre
Utover det finpusset vi stå-under marsj, før vi gikk over på stå under innkalling. Fikk ei flott avslutning på andre innkalling med en perfekt stopp der, så da var det bare å belønne stort og hive gutten i bilen.
Da vi gikk inn til lunsj så jeg at jeg hadde fått telefon fra bestefar, så jeg ringte tilbake. Han skulle bare fortelle at bestemor nå ble gjort klar til sin operasjon. Jaggu ikke bare å skyve det langt nok bak til at jeg klarte å konsentrere meg om treningen etter lunsj. Sist bestemor haddelignende operasjon holdt det jo på å gå galt ettersom de oppdaget at hun tåler narkosen veldig dårlig Men jeg trøstet meg med, at nå vet de det hvertfall på forhånd, og det blir lettere å ta de rette avgjørelser i forhold til det da.

Etter lunsj var det noen som fikk enkel gjennomgang -deriblandt Pelle. Vi hadde en stå under innkalling til, så gikk vi over på rene innkallinger for å få opp selvtilliten og farten igjen.
Til slutt skulle alle ut og trene sammen igjen. Da konsentrerte jeg meg om innsittingen og lineføringen. Der jeg skulle stå i ro, ikke flytte meg alle veier som en nervøs kanin, hver gang jeg stoppet.
Hadde og Wilma ute en tur, på denne treningen. Skulle egentlig gått en tur med henne først, hun var da så full av energi, at jeg slet litt med å få kontakt. Men når hun først kommer inn, er hun super å trene med.

En times tid etter jeg var kommet hjem, ringte jeg til Tromsø for å høre hvordan operasjonen hadde gått. Og takk og lov at alt hadde gått bra. Bestemor var våken, om enn groggy enda.

I går hadde jeg guiding på øya med OJ og Hannele. Startet med å kjøre opp på NATO-fjellet så han skulle få tatt noen bilder utover Honningsvåg og Storbukt.
Så kjørte vi mot Gjesvær. Vel oppe på fjellet så vi at det var aktivitet på samlingsplassen til reinene, så jeg sa vi skulle stoppe og spørre om det var greit at vi så på.
Så der fikk vi sett sortering av rein som skulle til slakt, de som skulle av øya, og til OJs store fornøyelse fikk vi sett to som ble slaktet på stedet. Går jaggu fort, syns så tydelig jeg har hørt at slaktingen de gjør er nærmest groteskt, men kan ikke tenke meg til at det går særlig raskere med ei slaktemaske, enn med den kniven altså!

God helg

Fredagsvasken er unnagjort, og jeg har fått opp høstgardinene. Kjell Åge har vært så grei å bytte tv-antenna for meg, så nå tar jeg inn alle kanalene! Til og med når persiennene er nede (noe som ikke skjedde før)
Nå skal jeg gå en tur og så bare slappe av.

Store gratulasjoner til Jeanette, som ble mamma for andre gang for fire dager siden!


(og ja... Wilma ser på tv.)

Høsten er her...

...med sitt vakre lys og mørke kvelder. Herlig er det!
Har startet Pelle på Hill's z/d ultra (allergifor), for å se om det er foret han har gått på som trigger vaskulitten. Var så gøy når vi kunne begynne å gå barbent, og plutselig ble det sår igjen, han røyter seg så at man ser pigmentflekkene gjennom pelsen på nesten hele han. Hasene er sår igjen, og øynene er tørre.
Jeg er usikker på hvor jeg skal dra grensa for hvor mye man skal prøve, gutten har mye vondt i labbene sine og det er ikke helt greit å se på.
Men så har jeg ikke lyst å miste to hunder samme høsten heller, så vi prøver dette med foret først hvertfall, så må jeg heller ta en runde med meg selv, og med input fra veterinær senere. Men så er jeg jo så glad i han, Pelle er helt spesiell og jeg vil ikke miste han Hadde jo tidligere i sommer håpet at han kanskje skulle kunne gå barbent i fjellet til høsten når reinen er flyttet av øya, men har vært nødt å innse at det kasnkje ikke blir sånn. Så jeg har kjøpt inn billige, tykke sokker til han som det ikke gjør noe om han mister i terrenget. Man får kjøpt dem enkeltvis også, så jeg har bestilt inn noen kan man si.
Planen har jo vært å starte lydighet med han, men denne våren/sommeren/høsten er det hans helsetilstand som har gjort at vi ikke har startet. har meldt Wilma på til nkk tromsø, og enda er det nesten en måned igjen før man må betale full pris (dobbel?), så jeg venter litt med å melde Pelle opp i lydighet.

Er ikke lenge nå til vi skal gå OJ-kurs igjen. Må si jeg gleder meg! Nå er det i hovedsak Wilma som skal gå kurset, men jeg har gjort avtale om at vi skal se litt på Pelle også -få plukket av oss noen unoter Og i mellomtiden konsentrerer vi oss om lydighetstreningen -så vi kanskje kan få hjelp med sånt som vi ikke kan, i stedet for at jeg igjen skal gå kurs og plukke bare unoter av meg selv. Jeg mener, jeg vet jo hvordan man lærer inn hele kl1 og mesteparten i kl2, så det er egentlig unødvendig å gå kurs for å få hjelp til det.

Forrige uke var vi barnevakt. Fra tirsdags morgen, til fredags ettermiddag var vi i Seppoladalen og passet Eva's 10 år gamle tvilling-gutter. Hadde trodd det skulle være mer arbeid, men de er så greie at det ikke er noe problem. Jeg stresset litt i begynnelsen med morgenrutinene, men det gikk seg fort til. Mesteparten av tiden kosa vi oss bare, og etter vi kom hjem har jeg kjent på at jeg faktisk savner dem litt Er noe med det at man slipper å lage mat til bare seg selv, og har litt andre utfordringer enn til vanlig. Gleder meg allerede til jeg skal tilbake den 23/9 å være sammen med dem noen dager til.
Tok ikke lang tid før hundene oppførte seg som en flokk. Wilma og Tara slapper gjerne av sammen, men Pelle syns Tara er litt skummel. Med den respektable alder av 8 skal det ikke så mye til før han hører etter. Merker godt at tispene har lettere for å sette seg i respekt enn hannhundene har



Pelle har forresten fått ny sele. Den brune puppia var litt i største laget for han (han rygget ut av den som ingenting), så Tara har fått den. I utgangspunktet likte jeg den brune, og hadde tenkt å kjøpe en maken til han. Men i et øyeblikks galskap ble det knallturkis Jeg gikk og lo for meg selv hele første turen han hadde dem på. De ser ut som sukkertøyhunder!