mandag, august 31, 2009

Høsten er her...


...med sitt vakre lys og mørke kvelder. Herlig er det!
Har startet Pelle på Hill's z/d ultra (allergifor), for å se om det er foret han har gått på som trigger vaskulitten. Var så gøy når vi kunne begynne å gå barbent, og plutselig ble det sår igjen, han røyter seg så at man ser pigmentflekkene gjennom pelsen på nesten hele han. Hasene er sår igjen, og øynene er tørre.
Jeg er usikker på hvor jeg skal dra grensa for hvor mye man skal prøve, gutten har mye vondt i labbene sine og det er ikke helt greit å se på.
Men så har jeg ikke lyst å miste to hunder samme høsten heller, så vi prøver dette med foret først hvertfall, så må jeg heller ta en runde med meg selv, og med input fra veterinær senere. Men så er jeg jo så glad i han, Pelle er helt spesiell og jeg vil ikke miste han Hadde jo tidligere i sommer håpet at han kanskje skulle kunne gå barbent i fjellet til høsten når reinen er flyttet av øya, men har vært nødt å innse at det kasnkje ikke blir sånn. Så jeg har kjøpt inn billige, tykke sokker til han som det ikke gjør noe om han mister i terrenget. Man får kjøpt dem enkeltvis også, så jeg har bestilt inn noen kan man si.
Planen har jo vært å starte lydighet med han, men denne våren/sommeren/høsten er det hans helsetilstand som har gjort at vi ikke har startet. har meldt Wilma på til nkk tromsø, og enda er det nesten en måned igjen før man må betale full pris (dobbel?), så jeg venter litt med å melde Pelle opp i lydighet.

Er ikke lenge nå til vi skal gå OJ-kurs igjen. Må si jeg gleder meg! Nå er det i hovedsak Wilma som skal gå kurset, men jeg har gjort avtale om at vi skal se litt på Pelle også -få plukket av oss noen unoter Og i mellomtiden konsentrerer vi oss om lydighetstreningen -så vi kanskje kan få hjelp med sånt som vi ikke kan, i stedet for at jeg igjen skal gå kurs og plukke bare unoter av meg selv. Jeg mener, jeg vet jo hvordan man lærer inn hele kl1 og mesteparten i kl2, så det er egentlig unødvendig å gå kurs for å få hjelp til det.

Forrige uke var vi barnevakt. Fra tirsdags morgen, til fredags ettermiddag var vi i Seppoladalen og passet Eva's 10 år gamle tvilling-gutter. Hadde trodd det skulle være mer arbeid, men de er så greie at det ikke er noe problem. Jeg stresset litt i begynnelsen med morgenrutinene, men det gikk seg fort til. Mesteparten av tiden kosa vi oss bare, og etter vi kom hjem har jeg kjent på at jeg faktisk savner dem litt Er noe med det at man slipper å lage mat til bare seg selv, og har litt andre utfordringer enn til vanlig. Gleder meg allerede til jeg skal tilbake den 23/9 å være sammen med dem noen dager til.
Tok ikke lang tid før hundene oppførte seg som en flokk. Wilma og Tara slapper gjerne av sammen, men Pelle syns Tara er litt skummel. Med den respektable alder av 8 skal det ikke så mye til før han hører etter. Merker godt at tispene har lettere for å sette seg i respekt enn hannhundene har



Pelle har forresten fått ny sele. Den brune puppia var litt i største laget for han (han rygget ut av den som ingenting), så Tara har fått den. I utgangspunktet likte jeg den brune, og hadde tenkt å kjøpe en maken til han. Men i et øyeblikks galskap ble det knallturkis Jeg gikk og lo for meg selv hele første turen han hadde dem på. De ser ut som sukkertøyhunder!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ååååh, kjenner savnet etter hund nå...

Håper du har det flott vennen ;o)


Ligger en award og utfordring å venter på deg i bloggen min:)

Klem Jeanette

Anonym sa...

Så fine dei er med selane sine! :D
Er trist når dyra våre ikkje har det heilt bra.. Pelle er i gode hender iallfall! Vi krysser fingrer og poter for dåke at han blir bedre snart:)

Therese og Shira