Blodspor

Jeg har lagt vårens første blodspor i dag. Pelle surret litt i begynnelsen, men så ramlet det liksom på plass, og han fulgte det strake veien mot sporslutt. Jeg må seriøst se å få noen andre til å legge noen spor for oss. Da sliter han nemlig!

Dios har og fått gå sitt første spor. Ca 1.5-2m. Beste underlaget jeg fant var gress, jord og lav lyng. Og ettersom det var første sporet pøste jeg på med blod.
Jeg er ikke heeeelt sikker på hvor taktisk det var. Dios trodde nemlig at meningen var at han skulle vaske bort beviset 


I Tromsø har det vært utstilling i dag. Og kennel Kawamo har sopet til seg noen fine rosetter i dag!

 Først av alt: BIR, ck og CERT på søte Hedvig -Lillebrors kullsøster! Gratulerer så masse!

Så ble det ck på Tallulah, Champis, Tino, Samson og Lillebror (Lillebror ble 2BHK)!

Og som om ikke det var nok, ble de BIS i avls-klassen!!! Med Pixcy og hennes avkom. Gratulerer så masse Kari Anne! Det er vel fortjent!

Snart juni jo!

I natt er det 3 uker siden Pelle kom hjem fra ferie, og 3 uker siden jeg fikk Dios hjem til meg. Og jaggu har tia flydd! Har gått 10ganger fortere enn de lange ukene Pelle var borte.
Mye av tia går (merkelig nok) med til å oppdra Dios. Han er bare herlig! Jeg angrer over hodet ikke på at jeg tok han opp hit
Vi har hatt nydelig vær. Sjeldent nydelig! Snøen har smeltet i rekordfart, og som følge av det går det jordras og er oversvømmelser både her og der. Heldigvis sitter jeg tryggt her jeg bor. Man skal ikke lange biten ned, før folk har blitt fri for veier i vårløsninga her

Her kommer noen bilder fra ukene som har gått. Mest av "guttene", ettersom de holder sammen. Wilma er ikke så veldig begeistret for Dios enda. Hun lar han være, hun bare vil ikke ha noe med han å gjøre. Noe jeg regner med retter seg når han vokser seg til.
Jeg tror også Wilma savner Lillebror. Som hun jo tok til sitt hjerte fra første stund.

Dios slapper av sammen med skoene mine -kjælenavn Tøfflus

Litt mårras-stell før man står opp

17.mai

Så har man vært i avisa også... Jeg trodde det skulle være en artikkel vinklet mer mot hundeklubben, men der tok jeg visst feil... (klikk for fullversjon)

What a weekend!

Fredags ettermiddag pakket jeg Wilma og Lillebror i bilen, hentet Seline og satte nesen mot Skaidi.


Utstillingshelga var endelig her! Vi var fremme sent på ettermiddagen, og gjett at det ble mye venting! Kari Anne og Elisabeth startet først sent på kvelden fra Målselv og var dermed ikke ventet frem før sent på natta/tidlig morgen.
Og jeg verket jo bare litt etter å se Pelle igjen Hele kvelden kom det til nye folk og hunder på huset der vi bodde, så hundene slet med å finne roen. Så det var langt på natt før det var såpass rolig at vi fikk sove.

Og halv 5 var de fremme. Kari Anne og co. Med Pellegutt i bilen Fine gutten hennes mor! Er helt utrolig at det går an å savne en hund så mye
Så Lillebror ble med ned til Kari Anne's hytte, og inn med meg kom Pelle og Dios.
Atter en gang ble det uro i rekkene, og vi sovnet vel ikke igjen før i 6-tia. Og allerede kvart på 7 var folk i gang med å lufte hunder, så da ble vi vekket av vakthundene våre
Var bare å hive seg til med lufting av hunder, og stell av tobente, samt få litt mat i kroppen da.
Og for en dag det ble!

Wilma tok BIR, CERT og BIG3 for dommer Soile Bister, med strålende kritikker. Og jeg var så gira og nervøs at jeg holdt på å svime av flere ganger.
Så gikk Seline Barn og Hund med Wilma. Det ble litt ødelagt av at speakeren sto i midten og ropte i mikrofonen: "løp fortere-fortere"! Egentlig snakket hun til de med store hunder, men det endte jo med at alle ungene løp det de klarte. Og med matter som ikke lå rett, så gikk det som det måtte gå.
Rosetter fikk de hvertfall alle mann, og Seline var virkelig glad for sin.

Ettermiddagen begynte vi med å lufte hunder igjen, så gikk Seline, Kristin og jeg på kroa og åt middag.
Planene var egnetlig ganske store for lørdags ettermiddag, men mangel på søvn avgjorde saken, så det ble en rolig ettermiddag.
Vi fikk begge valpene med opp til oss. Kari Anne har en plan med alt. Jeg har jo vært rimelig forelsket i Dewi, som jo er en nydelig valp. Men jessu fader for et gnagsår. Skikkelig terrier, det der
Nei. Tror vi skal være glad for at vi fikk Dios med oss hjem. Pelle liker han også, mens han syns Dewi ble for masete.
Natt til søndag var betraktelig roligere, så vi fikk ganske mange timer med sammenhengende søvn. Heldigvis! Ellers hadde nok ikke jeg klart å gjennomføre dagen hvertfall
Dagen startet med lufting av hunder. Seline hadde først valpene ute for det mest nødvendige, mens jeg stelte meg. Så spiste vi frokost, før vi gikk en liten tur.
Jeg hadde ikke store forhåpninger til dagen egentlig... Dommeren vi stilte for er kjent for å være streng. Men han kjenner rasene våre godt, derfor er det ekstra gøy å stille for han.
Allerede tidlig ble det avgjort at Maren, Kari Annes datter skulle stille Wilma. Wilma går veldig bra for henne, så det jeg jobbet mest med var å vise henne hvordan hun skal få Wilma til å stå bra. Nytter nemlig ikke å hive seg på knær, og "stacke" henne. Da ramler hun helt sammen og ser nesten banket ut.
Først gikk jeg i ringen med Lillebror. Og jaggu fikk han BIR, mens kullsøstra hans ble BIM! Skikkelig gøy! Gratulerer til oppdretter Kari Anne, og Hedvigs eier Elisabeth!
Etter at de voksne jackene hadde gått var det Maren og Wilma's tur i ringen. Jeg trekte meg litt tilbake for ikke å forstyrre Wilma, og ventet spent. Når de stilte seg opp for dommer siste gang, snek jeg meg nærmere og holdt jaggu på å besvime da jeg så sløyfene som ble plukket frem. Jaggu fikk hun BIR, ck og CERT igjen!
Søndag gikk det mye fortere før alle rasebedømmingene var ferdig. Dermed bar det i ringen igjen med Lillebror. Og som eneste terrier-valp som hadde sluppet gjennom det første nåløyet fikk han BIG, og gikk videre til show!
Jeg var på det tidspunktet helt satt ut, så det var kanskje ikke noe rart at vi ikke fikk noe plassering der. Det var overhodet ikke noe mer å hente hos meg, og da kan man vel ikke forvente at hunden heller skal vise seg så mye?

Så var det altså bare å begynne å vente på at gruppe 3, voksne hunder skulle i ringen. Jeg satte meg på tribunen, og heldigvis satt Kristin sammen med meg. Jeg var nervøs og stresset, helt rar i hodet og glefset etter folk. Så Kristin stappet kjeften min full av sjokoladekake, så jeg ikke skulle verken besvime eller fornæme noen.
Maren var nok og nervøs. Husket ikke lenger hvilken gruppe de hørte hjemme i, glemte hva Wilma het osv

Jeg var forbi punktet da jeg klarte å stable føttene under meg, så det var egentlig litt godt da Wilma endte "bare" som BIG2, og dermed var ferdig. Hadde hun gått videre hadde jeg nok vært nødt til å forlate lokalet.

Endelig kunne vi ta med oss helgas fangst, og pakke sammen. Men før vi skiltes hadde vi en liten fotosession på Skaidi.







Kari Anne med høstens oppdretterklasse? -Eller var det nå til slutten av mai, kanskje?

Lillebror fremst, med mor Pixcy og kullsøster Hedvig. Bak står halvsøster (og mamma til Dios) Champis.

Må si det var deilig å komme hjem til egen seng, og kjente lyder for hundene. Og lille Dios er så langt en drøm å ha i hus! Men etter 15 uker hos Kari Anne bør jeg vel ikke være overrasket?

Sa jeg forresten at det var deilig å ha Pelle hjemme igjen? Ser ut som det er fler som synes det
Tusen takk til pappa, som har passet så godt på han i måneden som har gått!

dagene går for sakte...

Jeg savner Pelle! Nå har han vært borte i 2 & 1/2 uke, og det er enda 2 uker til han kommer hjem. Og jeg venner meg ikke til at han ikke er her altså. Gleder meg skikkelig til å få godgutten min hjem I dag startet jeg faktisk dagen med en videosamtale med gullet. Det hjalp ikke akkurat. Fikk bare mer lyst til å få han hjem nå!







I mellomtiden holder jeg meg opptatt med de andre to. Det blir endel turer, og endel forskjellig trening. Her er det miljøtrening og bytur.(+ litt sitt og bli)

.

Gleder meg til utstillinga i Kvalsund. Kanskje ikke så mye til stress og mas med å få pelsen i orden til selve runden i ringen. Men jeg gleder meg til ei sosial helg sammen med andre hundefolk. Gleder meg til å plukke opp stelle-tips og treningstips. Gleder meg til tidlige morgener og sene, trøtte kvelder

Blir rart å reise hjem etter utstillingen også. Da reiser jo Lillebror med Kari Anne, og med meg og Wilma hjem kommer Pelle og han her...

Beethoven er født 18. januar i år, og vi skal ha han på for. Så han er ca 3.5mnd når jeg får han hit. Blir spennende med en såpass liten i hus. Kari Anne er jo superdyktig med trening og oppdragelse, så man får litt å jobbe opp mot

En svipptur av øya

Jeg trives utrolig godt i Honningsvåg, og det er ikke ofte jeg føler behov for en tur av øya. Ikke som da jeg bodde her sist. Jeg var 20, og full av lopper i blodet På den tiden trosset man vinterstormene for å komme seg vekk en tur. Nederlagene hver gang bussen måtte snu etter kun kort tur pga mye vær. Og turene i en gammel bil, der en kjørte mens den andre satt med is-skrapa i handa og skrapa frontruta etter hvert  
Det var tider det!


Godt man ikke er like desperat lenger

I går ble det derimot en snartur av øya sammen med bestemor. Vi tok oss en shoppingtur til Alta. Heldige med vær og føre... for ikke å snakke om at begge var opplagte og klarte å tråle gjennom mye fler butikker enn vi vanligvis gjør. -Ingen av oss er av den shoppinglade sorten, så det er sjeldent vi holder ut særlig lenge.
Startet fra Honningsvåg halv 10. Da kjørte vi fra regn og sludd og mot sol og kjøpesenter.
Hundene var såklart med, og jeg benyttet anledningen til å få miljøtrent Lillebror litt (han så ut som han hadde vokst opp i byen) + trent litt med dem i bykaoset

Her poserer bestemor med gullene før vi skulle spise middag

På tur hjem bestemte jeg meg for å stoppe i Sortvika. Der er en fin plass med mulighet for å slippe hunden litt. Og etter en hel dag i bur, syns jeg de fortjente det.

Lillebror er morsom for tiden. Han er jo en høstvalp, og har til nå levd mesteparten av livet sitt med snø og is. -Og dermed har han ikke funnet ut at ikke alle overflater bærer en liten, firbent kropp. Jeg holdt på å kikne av latter, da han plutselig oppdaget blæretang uti havet og skulle ut og sjekke hva det var. Det var som å se en tegneseriefigur. Han løp ut så fort, at når han gikk under, da gikk han helt under også Og blikket da han kom opp, var priceless! Han så ikke engang panisk ut, over å ha vært under vann et øyeblikk. Bare overrasket over at ikke han kunne gå på vannet.
I full fart nådde jeg å knipse han på tur inn igjen, men da var egentlig øyeblikket over. Det er uansett et lite mirakel at jeg klarte å holde mobilen såpass i ro mens jeg lo, at jeg fikk tatt bilde i det hele tatt.

Neste tur av øya bli om 3 uker. Da kommer Pelle hjem! +at det er utstillingshelg i Kvalsund. Jeg har bestilt overnatting på Skaidi, og vi blir en hel haug med kvinnfolk og hunder der -gleeeder meg