Smørfjord

Familien har hatt hytte i Smørfjord så lenge jeg kan huske... Eller, i tidlige barneår hadde bestemor og bestefar ei campingvogn stående på et jorde der. Og etter hvert kjøpte de ei "hytte". Det vil si, det har vært brukt som bolighus tidligere, men de ville ha et hus som var såpass stort at familien kunne samles der.

Jeg tror ikke jeg har vært på hytta siden sommeren Billy var valp... Mens jeg enda bodde i Oslo. Altså i 98. Men denne helga pakket jeg hundene og bestemor i bilen og kjørte inn.
Vi var kjempeheldige med været, og har vært ute nesten hele tia.
Var fremme lørdag formiddag rundt halv 12. Og det første jeg gjorde etter vi hadde bært inn, var å ta hundene med på en tur oppi marka bak hytta. Pelle og Wilma med langliner, og Dios løs.

Vel tilbake lekte vi litt på plenen, før jeg satte Pelle og Wilma fast. Strødde en sen frokost utover plenen til dem. Med det i bakhodet, at da holdt nok Dios seg her mens jeg var inne en tur.
Etter ettpar timer tok jeg Dios inn, og la han i buret så han skulle få sove litt. Og jeg hadde ikke mer enn tatt han inn, så så vi reven tusle over jordet nedfor hytta. Jeg har aldri sett så stor rev før. Snakka med onkel, og han sier at "den som går der, er ganske stor".
Straks hadde jeg planen klar. Wilma skulle få gå revespor! Jeg måtte bare la reven tusle seg videre. Når han var vel avgårde, selte jeg på Wilma, og løsnet langlina fra gjerdet og gikk nedover jordet med henne så vi skulle krysse sporet til reven omtrent der jeg hadde sett den først. Jeg var fryktelig spent, for Wilma er jo ikke særlig intressert i verken blodspor eller næringsspor, men hun har tidligere vist stor interesse for spor etter vilt. Og jeg hadde vel egentlig ikke behøvd å lure, for Wilma sugde seg rett i revens spor og fulgte det over jordet. Der vi hadde sett reven sitte ei stund å studere noen kråker, tok Wilma seg gooood tid




Hun fulgte sporet helt bort til bekken, og plukket opp videre spor på andre siden av bekken. Men så ble alt "ødelagt" av ei mus som pilte forbi rett foran nesa hennes... Wilma fikk seg middag, og revesporet var glemt

Vel tilbake ble Wilma satt fast igjen, og Dios sluppet ut. Så startet jeg med middagen. Bestemor hadde ønsket lasagne, så da ble det vel det

Etter middagen gikk bestemor og la seg litt, og jeg tok hundene med ned på jordet en tur. Wilma jaga mus, Dios surra rundt og gjorde sitt, og Pelle satte seg ved siden av meg og så på verden. Etter litt spring, begynte de andre to også å bli roligere.

Helt til 22 var de ute! Dios løs hele tiden! Da tok jeg dem inn, og la dem i burene. Og gjett at de sovnet tungt.
Ble tidlig kveld på meg og. Allerede i 11-tia tuslet jeg i seng.

Søndagen var vi tidlig oppe. Hundene var stille, så jeg satte meg litt i stua for å våkne. Og jaggu tuslet reven over jordet igjen. Litt nærmere denne gang. Jeg spratt opp og hentet Dios. Fikk selt på han, og satt han i langline før vi strente nedover jordet. Reven er rimelig tam, og lot seg ikke affisere av at vi kom. Men Dios er fortsatt litt i valpeland, og ser ikke så mye lengere enn nesa si. Så ikke så han reven, og ikke plukket han opp sporet... Men vi prøvde hvertfall. Jeg regner med det går seg til når han blir litt eldre.

Temperaturen var rimelig bra allerede tidlig, og himmelen var så og si skyfri. Jeg strødde frokost til hundene utover plenen og satte dem ut. Fortsatt med Pelle og Wilma i bånd, og Dios løs.
Så gikk jeg inn og laga meg litt frokost mens jeg ventet på at bestemor skulle våkne.
Resten av søndagen gikk med i lek og kos. Jeg begynte så fint med å hente apportbukken og leke inn apportering med Dios. Han apporterer jo ball, men dette var første gang han fikk prøve bukken. Han er superflink! Kastet ettpar ganger bare for å vekke interessen. Så klikket vi litt for at han så på den, og så at han holdt den. Så fikk han plukke ettpar ganger opp fra bakken før jeg la den litt unna. Og joda, gutten apporterer han! God fart har han også. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan det gikk til

Så hadde jeg Wilma og Dios en tur på musejakt borte i myra ved siden av. Mens Pelle ble igjen ved hytta og holdt bestemor med selskap.
Vi gikk ikke så langt før jeg holdt på å bli gal av all mygga og knotten.

Vel tilbake begynte Pelle å bli såpass rolig, at jeg like godt slapp han og løs. Og han gikk ikke så langt du... Bare bort til der bestemor satt

Resten av ettermiddagen ble brukt til å kaste litt ball til hundene...

Og Wilma fant et musebol i noen busker rett ved hytta, som hun fikk jobbe med ei stund...

Så laga jeg middag (hamburger og pommes frites), før vi vasket etter oss, pakket i bilen og kjørte hjem .Håper ikke det blir lenge før jeg har anledning til å være der noen dager igjen!