Det er i underkant av 2 timer igjen av det gamle året og jeg har nettopp kommet inn fra årets siste spasertur med hundene

Og det føles litt merkelig... For første gang siden inngangen til 1999 feirer jeg nyttår uten å måtte ha et hus med DAP (beroligene feromoner) plugget i veggen. Gardinene er ikke trekt for med tanken om å stenge ute lys fra raketter. Og heller ikke står stereoen på full guffe for å stenge ute lyd. Savnet etter Billy er fortsatt der, men det er sånne dager som denne at det er godt å vite at han hviler i fred uten mer redsel eller smerte. Nyttårsaften er nok en av de kveldene jeg bestandig kommer til å sende han en tanke. Nettopp av den grunn at jeg hadde så vondt av hans redsel i så mange år. Hvil i fred Billy min, du blir aldri glemt!

Jeg har fått gjort mye i året som gikk, er desverre for lat til å ramse opp men jeg er fornøyd! Og nå er det på tide å se fremover. I året som kommer skal jeg igjen prøve meg i jobb -noe jeg gleder meg veldig til.
Jeg har nye mål og nye utfordringer foran meg. Og jeg gleder meg til å takle utfordringene, og nå målene.
Håper alle mine venner får ei fantastisk nyttårsfeiring! Så ses vi i det nye året!





Øynene er store og klare, pelsen begynner å vokse skikkelig ut igjen, han røyter normalt og labbene tåler mer og mer for hver dag. Foreløpig er jeg innstilt på at han nok bestandig kommer til å være avhengig av sokker eller sko på lengere turer, men så lenge han kan gå litt barbent og ikke har vondt er jeg fornøyd.
Har noen få pakker og litt vasking igjen. Så må jeg vel ut og handle inn litt mat også kanskje? Og frukt!