Lat

Jepp... det er jeg... Eller, kanskje ikke tvers gjennom, men jeg sliter med å få gjort sånne ting som jeg må gjøre.
I dag hadde jeg store planer om å male på verandaen. Det begynner virkelig å bli på tide, å været var perfekt for maling.

Og hva ender jeg opp med å gjøre da? Har passet vaskemaskinen mens den vasket en maskin klær (les: har holdt den fast mens den sentrifugerer ), så har jeg brettet klær å lagt vekk og hengt opp våte klær.
Wilma har fått en times tur, der vi har trent litt lydighet +at vi igjen fokuserer veldig på å gå pent i bånd. Wilma er så lita å lett, at det er lett å overse at hun drar Oppdaget i går at hun gikk så rart med bakbena, og begynte å lure på om hun hadde fått en skade eller noe. Kjente på henne, klemte og bøyde. Sjekket både rygg, knær og tær... Fant ingen stivheter, eller så tegn til smerte.. Så brukte litt tid på å ha henne til å gå pent, og plutselig løsnet det liksom, og Wilmas fine, frie bevegelser var på plass igjen. Konklusjon: Å la henne dra mye i båndet styrker nok feil muskler i lårene, og hun ender opp med en stiv, veivende bevegelse.
Noe å tenke på fremover. Ikke bare med tanke på utstillinger, men og for at det neppe kan være bra for henne å bli fastlåst i disse stive, låste bevegelsene.

Billy har vært med både i Renates og bestemors postkasse. Han klarer ikke å gå så langt lenger, men dette klarer han fint. Blir jo ikke lange omveien i forhold til veien vi vanligvis går til Renate (den lange veien, ned vår gate, nordover på Nordkappveien, opp langbakken og innom Renate på tur hjem). En fin, liten runde der jeg får kjørt meg litt i en heftig motbakke

Så har Pelle fått vært med på besøk til Eva, der guttene har sparket fotball med han på plenen. Noe han virkelig behøvde nå. Har vært dårlig med mosjon på han etter turen til Duksfjord. Men litt fotball på plenen tålte labbene hans fint, samtidig som han fikk ut litt energi. Vel hjemme igjen har han tippet over på rygg i sofaen, og har ikke rørt seg siden
Nå har han bare et sår under labbene, og to labber med tydelige arr. Mens de andre to labbene er søte og rosa med bare anelser av arr under. Så det er forsiktig herding til og fra bilen på han. Fokuserer på at han og skal gå pent i bånd, men mer pga at labbene fortsatt ikke tåler all verden, enn for at han stivner i bevegelsene. Så prøver vi å unngå asfalt foreløpig. Holder oss til det blandete underlaget av grus og sand som det er i fjellet her. Det får være herding nok for labbene til å begynne med.

I går var jeg å trente litt agility med Wilma. Satte opp to hinder (begynner å savne å ha fler) og tunnelen. Wilma går veldig bra så lenge jeg er nøye med kropps-språket mitt, og nøye med baklengskjedingen.
Når vi har trent litt ei økt, bruker jeg å sette henne vekk, så endrer jeg litt på rekkefølgen og plasseringen av hindrene for så å være supertydelig i språket, mens vi løper uten å kjede først. Kjenner godt på meg, at jeg nok aldri kommer til å konkurrere i agility. Jeg gidder ikke å pirke så mye på detaljene der. Men vi kan jo kose oss med å trene litt lett fordet. Er greit med avveksling fra lydigheten.
Jeg bruker jo og masse tid på å ha henne til å løse oppgaver med naturlige hindre når vi er på tur. Legger godbit oppå en høy stein, uten å vise henne hvordan hun skal komme opp osv. Hun er smart som fy, og finner som regel løsningen raskt. Låser seg ikke med at hun må se godbiten hele tiden.