Denne gang har jeg med alle 3 hundene. Snille Renate sier at 1 eller 2 eller 3 er det samme for henne, så bare ta alle og kom! Ikke mange som har sånne venner, tror jeg
Kjørte nordover denne gang. Orket ikke å begynne å ta hurtigruta med alle 3. Men var inne på tanken frem til pappa kom 2 dager før jeg skulle reise, og sa at han skulle på havet. Han hadde jo andre forslag på hvor Alto kunne være, men jeg orker ikke tanken på at han skal havne hos noen som for det første ikke kan noe om hund, eller bryr seg om hund. Og for det andre bare tenker på å feste, og drar huset fullt av folk.
Det er ikke så pokkers vanskelig å ødelegge psyken på en 4beint stakkar.
Så, onsdag den 12, satte vi oss i bilen og kjørte på mårran. Og med lufteturer og matstopp til meg, så brukte vi 11 timer. De siste 10milene gikk fryktelig sakte, for da var det bekkmørkt, og regnet kattunger, og ingen lyktestolper eller refleks-pinner langs veien.
Målte avstanden fra min avkjørsel, og til Storbukt/Honningsvåg. Det er 65mil. Gruer allerede for hjemturen. Men det er kanskje ikke så rart, for vi koser oss bestandig masse når vi er her, og da er det ekstra stille og trist å komme hjem igjen.
Hundene setter og masse pris på å ha huset fullt av unger (Renate har 2, hun eldste er vel ikke unge lenger, men hun yngste er 9år og har altid masse venner på besøk).
Og av en eller annen merkelig grunn synes ikke jeg heller at det er slitsomt med så mye unger hele tia. Det skal liksom være sånn her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar