dagene går for sakte...

Jeg savner Pelle! Nå har han vært borte i 2 & 1/2 uke, og det er enda 2 uker til han kommer hjem. Og jeg venner meg ikke til at han ikke er her altså. Gleder meg skikkelig til å få godgutten min hjem I dag startet jeg faktisk dagen med en videosamtale med gullet. Det hjalp ikke akkurat. Fikk bare mer lyst til å få han hjem nå!







I mellomtiden holder jeg meg opptatt med de andre to. Det blir endel turer, og endel forskjellig trening. Her er det miljøtrening og bytur.(+ litt sitt og bli)

.

Gleder meg til utstillinga i Kvalsund. Kanskje ikke så mye til stress og mas med å få pelsen i orden til selve runden i ringen. Men jeg gleder meg til ei sosial helg sammen med andre hundefolk. Gleder meg til å plukke opp stelle-tips og treningstips. Gleder meg til tidlige morgener og sene, trøtte kvelder

Blir rart å reise hjem etter utstillingen også. Da reiser jo Lillebror med Kari Anne, og med meg og Wilma hjem kommer Pelle og han her...

Beethoven er født 18. januar i år, og vi skal ha han på for. Så han er ca 3.5mnd når jeg får han hit. Blir spennende med en såpass liten i hus. Kari Anne er jo superdyktig med trening og oppdragelse, så man får litt å jobbe opp mot

En svipptur av øya

Jeg trives utrolig godt i Honningsvåg, og det er ikke ofte jeg føler behov for en tur av øya. Ikke som da jeg bodde her sist. Jeg var 20, og full av lopper i blodet På den tiden trosset man vinterstormene for å komme seg vekk en tur. Nederlagene hver gang bussen måtte snu etter kun kort tur pga mye vær. Og turene i en gammel bil, der en kjørte mens den andre satt med is-skrapa i handa og skrapa frontruta etter hvert  
Det var tider det!


Godt man ikke er like desperat lenger

I går ble det derimot en snartur av øya sammen med bestemor. Vi tok oss en shoppingtur til Alta. Heldige med vær og føre... for ikke å snakke om at begge var opplagte og klarte å tråle gjennom mye fler butikker enn vi vanligvis gjør. -Ingen av oss er av den shoppinglade sorten, så det er sjeldent vi holder ut særlig lenge.
Startet fra Honningsvåg halv 10. Da kjørte vi fra regn og sludd og mot sol og kjøpesenter.
Hundene var såklart med, og jeg benyttet anledningen til å få miljøtrent Lillebror litt (han så ut som han hadde vokst opp i byen) + trent litt med dem i bykaoset

Her poserer bestemor med gullene før vi skulle spise middag

På tur hjem bestemte jeg meg for å stoppe i Sortvika. Der er en fin plass med mulighet for å slippe hunden litt. Og etter en hel dag i bur, syns jeg de fortjente det.

Lillebror er morsom for tiden. Han er jo en høstvalp, og har til nå levd mesteparten av livet sitt med snø og is. -Og dermed har han ikke funnet ut at ikke alle overflater bærer en liten, firbent kropp. Jeg holdt på å kikne av latter, da han plutselig oppdaget blæretang uti havet og skulle ut og sjekke hva det var. Det var som å se en tegneseriefigur. Han løp ut så fort, at når han gikk under, da gikk han helt under også Og blikket da han kom opp, var priceless! Han så ikke engang panisk ut, over å ha vært under vann et øyeblikk. Bare overrasket over at ikke han kunne gå på vannet.
I full fart nådde jeg å knipse han på tur inn igjen, men da var egentlig øyeblikket over. Det er uansett et lite mirakel at jeg klarte å holde mobilen såpass i ro mens jeg lo, at jeg fikk tatt bilde i det hele tatt.

Neste tur av øya bli om 3 uker. Da kommer Pelle hjem! +at det er utstillingshelg i Kvalsund. Jeg har bestilt overnatting på Skaidi, og vi blir en hel haug med kvinnfolk og hunder der -gleeeder meg