Besøk og generell galskap

Jeg ser at "søringene" har begynt å snakke om at det er vår i luften. Ser og på tv, at gatene der ser både bare og tørre ut. Her oppe derimot venter vi vel på påske først, så tiner det litt unna før pinseria kommer med et siste krampetrekk og til St.Hans har vi vel sikkert vår i lufta vi og
Frem til da må vi bare kle oss godt, og smøre oss med tålmodighet mens vi måkker og måkker. Og dager med oppholdsvær er høyt skattet, for da når vi å kjøre noen tonn snø på havet

Pelle hjelper til å måkke snø

Bare litt snø bak barnehagen

...og enda mer kommer det...

Wilma & Lillebror på tur. Litt bli-øvelser fikk vi lagt inn:

Sammen med "Bamse"

Onsdagskveld, og nydelig vær til valpekurset

Pelle leker i snøen

Utstillingstreningen er i gang

Stellingen innfor utstillingen har startet

Torsdagskvelden fikk jeg en telefon fra pappa med beskjed om at han hadde tenkt og starte nordover da. Og fredagsmårran sto han her. Gjett at jeg hadde ettpar hunder som ble spinnville! Og en som ikke helt skjønte hvorfor alle var så glade, men han kastet seg inn i feiringa med logrende kropp.

Og så til galskapen... I flere uker har jeg med jevne mellomrom fått en sånn merkelig lyst... Lyst til å gå på ski! Jeg liksom?! Som aldri har likt å gå på ski! I tillegg hadde jeg funnet ut at miniski måtte igrunn være lettest å gå på! Inni hodet mitt var det bare å smette dem på, og skøyte avgårde i skikkelig fristil, med hundene lykkelige og travende foran meg
Fikk du med deg at det var inni hodet det var sånn? Staver kom jeg heller ikke til å behøve. Det er jo så lett! Og så har jeg jo hundene

Så i går gikk jeg til innkjøp av sorte miniski til den nette sum av 149,-

Vel hjemme ble jeg sittende å se på dem, og lure på om jeg virkelig skulle gå ut blandt folk på dette her? Jah... det må jeg jo! Men ikke alene!!! Så hvem kan man spørre om å være med? Som ikke vil bli gal av ventingen -for fordet om det skulle gå fremover, så var jeg klar over at det nok ikke kom til å gå så fort (litt av vettet var igjen fortsatt). Joda, da spør man en entusiastisk "nesten-11-åring" Så var det å velge vilken hund man skulle ta med. For enda litt vett slapp gjennom, med det at jeg nok ikke kom til å ha det så lett om jeg skulle ha alle tre med på første skitur.
Lillebror hadde vært på sparketur på formiddagen, og det var i kaldeste laget for Pelle, dermed ble Wilma plukket ut som den heldige.

Stakkars hund!

Hun fikk virkelig testet tålmodigheten sin. Og skulle vel egentlig hatt noe dekken på så mye venting som det ble på henne

Jeg kom nemlig nesten 8 meter før jeg deiset over ende første gang. Skylde på Wilma kan jeg heller ikke, for hun hadde knapt nådd å oppdage at vi var i bevegelse... Ei heller kan jeg si jeg kjente noe til henne der hun var festet i magebeltet med strikk Vi gikk vel ca 1km i går, og på den tiden ramlet jeg 5-6 ganger. Og Seline faktisk enda oftere, men jeg har henne mistenkt for å ramle litt til ære for meg også
Det er bare en ting å gjøre! Fortsette å øve!