Vi la oss tidlig, og som forventet ble det dårlig med søvn på meg.
Torsdag
Var vi tidlig oppe, hentet bestefar sin bil (han er på ferie, så vi fikk låne den til Alta). Pakket i bilen, og satte nesen mot Nordvågen for å hente Kristin og Minni i 8-tia.Turen til Alta tok vi ekstra rolig, for det var så mye rein på veiene. Vi var fremme i god tid og gikk til innsjekking. Der vi vi oss en støkk. De fant bare 1 hund registrert på avgangen! Jenta i innsjekkinga spurte noen andre om de kunne se flere hunder, og hva vi/de skulle gjøre. Til slutt kom der ei dame som var fryktelig grei og fikk boket Wilma også inn på flyet. Så tok vi hundene med ut og luftet dem i gresset litt, mens vi ventet på at vi kunne sjekke dem inn.
Når hundene var avlevert, gikk vi like gjerne gjennom sikkerhetskontrollen, og slappa av på en kafe på innsia der frem til avgang. Boardingen startet, og i stedet for å stille oss i kø satte vi bare rolig ved bordet og ventet. Hvorfor skal man egentlig gidde stå i kø når setet alikavel er ferdigboket?
Vel i lufta begynte reisefeberen å forsvinne. Bare nervene igjen
På Gardemoen traff vi Kari Anne i bagasjeutleveringa. Så fikk skravla litt med henne mens vi ventet på hunder og bagasje. Var innom service-skranken til Norwegian for å klage på at de hadde klart å rote til bestillinga for hundene. Der skjønte de ingenting, for det var registrert to hunder på oss begge veiene. Skjønner ikke hva som har skjedd, men de skrev ut bekreftelse til oss, så vi skulle føle oss trygg på dette gjennom helgen.
Så hentet vi nøklene til leiebilen, før Kari Anne viste oss veien til garasjeanlegget der. Til tross for endel frem og tilbake nådde vi frem til Jorunn på Jessheim før hun nådde hjem fra jobb. Vi fant nøkkelen på anvist plass, låste oss inn og fikk begynt å bære inn, før hun kom smilende gjennom hekken. Den dama forandrer seg altså ikke! Hun ser hvertfall akkurat ut som hun gjorde sist jeg så henne (10 år siden?)
Etter at bagasjen er bært inn, og hundene godt luftet, tusler vi tre bort på kjøpesenteret. Og snakker vi stort eller? Det var digert, og pakket med tilbud og salg som halv pris av rød pris og enda bedre enn det
Nå er ikke jeg noen stor-shopper, men visst klarte jeg å bruke penger! Kjøpte meg ny jakke (kamskjell med fleecefor) og ny bukse den kvelden. Så gikk vi på Egon for å spise en sen middag. Jeg kjøpte skinkebiff med serranoskinke og fløtepoteter 
Må si det er leeeenge siden jeg har spist noe så godt! Kristin demonstrerer "mirakelverktøyet" sitt.
Fredag
Klokka ringer 8. Vi steller oss, går en tur med hundene (Kristin tvinger meg til å kle sandaler på, så huns skal slippe å gå alene med bare tær) og kjører inn mot Oslo for å treffe Tobias, og for å shoppe enda mer. På tur inn åpner alle himlens sluser seg, og det regner så hardt at vi nesten må stoppe. Snakker vi sandalvær?Vi parkerer bilen på t-banestasjonen på Linderud, og tar banen inn til Grønnland. Lenge siden jeg har møtt Tobias nå, så det var skikkelig koselig. Fikk og sett leiligheta deres før vi gikk mot sentrum og alle dyrebutikkene der.
På tur tilbake til Jessheim klarte vi jo såklart å sette oss fast i fredags-rushen ut av byen. Snakk om kjedelig!
Åsså vi som hadde avtaler vi skulle nå der. Kristin skulle besøke Minni's oppdretter for å få klippetips, og jeg skulle møte May Kristin, Kjartan og ungene.Vel, til slutt kom vi frem, og etter mye unødvening spring inne på senteret, mens jeg lette etter møteplassen, så traff jeg dem endelig. Vi satt og skravla litt, tok en runde på senteret, så måtte de hjem.
Litt lykkelig oppdaget jeg at jeg var tilnærmet alene "hjemme", når jeg kom dit. Vincent, sønnen til Jorunn var på rommet sitt, men han hørte eller så jeg ikke noe til. Så jeg fikk slappet skikkelig av på sofaen før jeg fikk selskap igjen.
Kristin kom etter hvert og tilbake. Og da tok det ikke lang tid før jeg satt der med bleking i håret mens hun stelte på Wilma igjen. Klokka var 1 på natta før vi kom i seng... Litt i seneste laget.
Lørdag
Allerede klokka 6 ringte klokkene. Og mens jeg stelte meg, og luftet Wilma dusjet og fønte Kristin Minni. 7.30 kørte vi fra Jorunn, og jeg hadde da klart å bli så nervøs at jeg ikke husket om vi skulle til høyre eller til venstre fra avkjørselen hennes 
I Sinsen-krysset var det full stopp. Pga kø inn mot Bjerkebanen brukte vi hele 45 minutter på det korte stykket! Jeg hadde god tid, skulle ikke i ringen før klokka 10, men Kristin hadde oppmøtetid kl 9, så jeg stresset litt av den grunn. Heldigvis utsatte de møtetidene med 30 minutter så alle skulle nå. Kristin, Kari Anne, Elisabeth og andre kjente skulle stille i andre enden av Bjerkebanen. Heldigvis skulle Ida og stille med sine hunder. Det tok ikke lange tiden, så fikk jeg beskjed om at teltet hennes var satt opp ved ringen, og beskjed om at jeg kunne gå dit. Hun var på vei, men sto fast i kø fortsatt.
Så jeg surret rundt litt og lette etter teltet, til jeg ramlet over et fjes jeg hadde sett bilder av på nett. Kenneth hadde funnet fram til Ida's telt, og var hyggelig nok til å prate vekk litt nervøsitet for meg mens vi ventet på Ida. Rett før Ida kom, dukket det opp enda et fjes jeg kjente fra bilder på nett. Det var Sara, og for å bekrefte gjenkjennelsen min kjente jeg igjen Selma som hun hadde i bånd
Så kom jo da Ida og hennes familie. Kjempekoselig å se dem igjen!Vi hengte rundt ringen til vi hadde vært inne alle sammen. BIR ble Rustic Russell P. Belvedere. Han var nydelig! Rett og slett
! Jeg la merke til han med det samme han kom inn i ringen første gang. BIM ble The Russell Yards Charming Red Lion (begge Crufts-kvalisfisert). Wilma ville ikke gå skikkelig. Hun var mye mer interessert i å prøve å få tak i delene av sprengt måke som lå utover plenen i ringen 
Dommeren var grei og lot oss prøve flere ganger, men det hjalp ikke særlig. Han ga og det som grunn til å holde på ck. Men Wilma vant hvertfall klassen sin og fikk 1 kvalitet og 1 konk, så vi kan vel ikke klage. Bare å begynne å øve på selvkontroll.Temperaturen steg utover dagen, og rundt 12 var det faktisk 30 grader og 0 vind! Snakk om overgang fra oss som var vant med 6 grader, regn og liten kuling.
Oversikt over Bjerkebanen, med telt og bobiler. Det var over 9000 hunder påmeldt!
Wilma slapper av i skyggen under en benk
Jeg skulle ta bilde av skiltet som viste temperaturen, men ble visst bare prikker...
Elisabeth, Kari Anne og Marianne demonstrerer at det er varmt
Wilma står oppe på selve travbanen
Jeg hadde fortsatt ikke noe å klage på, så det ble ingen slåssing på lørdagen. Det ble derimot en kjempetrivelig kveld, med nydelig mat og mye interessant hundeprat. Også jeg som hadde tenkt å bli hjemme å slappe av på sofaen!Her er utsikt over Glomma fra hagen til Kent og Bård.
Søndag
Oppe klokka 6 igjen. Samme rutine som lørdagsmårran. Startet omtrent samtidig hjemmefra også. Kristin og Minni hadde møtetid kl 10, og jeg og Wilma kl 12, så denne dagen skulle vi ha god tid hvertfall!
Og uten kø-kaoset var vi faktisk fremme på Bjerkebanen allerede 8.10. I dag skulle vi still i tilstøtende ringer både Kristin, Kari Anne/Elisabeth og jeg.
Kristin gikk strake veien til Greypix-teltet, og jeg styrte mot TRY-teltet, men snublet over Kari Anne, Elisabeth og Marianne på veien, så jeg stoppet like gjerne der. Kari Anne og jeg tok en runde i salgsbodene sammen, der vi kjøpte hver sitt nydelige krus med tegning av jack russell, og tekst der det sto om bakgrunnen til rasen.
Når Ida og co kom til Bjerke var visningene av dverg-schnauzer salt og pepper startet i ene ringen, og jackene hadde begynt i den andre ringen, så jeg ble like gjerne der jeg sto. Fikk og sett på foxene, fant ei tispe jeg likte og etter en kjapp titt i katalogen viste det seg å være Pelle sitt søskenbarn Altså datter av Pelle's pappas kullbror.
Ettersom Kristin var ferdig å vise Minni ( 1kval, 2konk, ck) før Wilma skulle i ringen, ble vi enige om at hun skulle vise Wilma for meg. Wilma går og står mye bedre for Kristin enn for meg (hvertfall er det noe jeg forestiller meg). Kristin har jo endel mer erfaring fra utstilling enn meg, og jeg syns det er godt å ha noen her oppe jeg kan hente tips og råd fra. Og så blir det jo litt lett å be om sånne tjenester som at hun handler Wilma, ettersom hun også kjenner Wilma. Altså datter av Pelle's pappas kullbror.Marianne med Pixcy (Dios' mormor)
Og i dag gikk det bedre enn lørdagen. Ingen sprengt måke på plenen, og ei bestemt hånd som holder utstillingslina, og Wilma gikk superfint. Sto superfint gjorde hun også.
Beste tispeklasse
BIR og BIM ble samme som lørdagen. Og enda mer spesiellt var at Ida sto som oppdretter på 3 av de 4 beste tispene, og eier på den fjerde! Gratulerer så masse, med noe som må ha vært en helt sinnsyk opplevelse!
Etter alt det her var vi vel egentlig mette av utstilling og timer ute i stekende solskinn, så vi pakket sammen og kjørte hjem.
To pene jenter i en sommerhage
Torsdag hadde jeg kjøpt ei flaske "champagne" og jaggu fikk vi grunn til å sprette den! Litt vin ble det også plass til!
SKÅL!
Mandag
...Og hjemreise. Vi dro fra 20 grader og sol, og tilbake til 6 grader, vind og regn. Men det snødde hvertfall ikke mer (hadde snødd hjemme på søndagen)klare for å reise hjem
Til slutt ga jeg meg over, og bestemte at det var på tide å gi seg før jeg ødela alt. Vi har trossalt noen damer som er mye mer erfaren enn meg når det kommer til pelsarbeid!
Hun fikk rundt 10 foran seg og jaga dem så langt vi kunne se, og litt til... hun var borte på et øyeblikk (enda vi kunne se langt). Så vi fortsatte en bit innover fjellet mens vi ropte og lyttet og speidet... Ingen Wilma... Tankene gikk. Man ser for seg det verste. Og så, etter ca 20 minutter ser vi henne laaangt der borte. I full fres mot oss. Men vi skulle ikke være så heldige at hun kom hele veien. Omtrent midt på sletta gikk nemlig en liten flokk til med rein... og de skulle jo såklart også jages! Er det mulig liksom? Hvor mye energi og fart er det egentlig i den lille kroppen hennes?
