Fredags ettermiddag pakket jeg Wilma og Lillebror i bilen, hentet Seline og satte nesen mot Skaidi.
Utstillingshelga var endelig her! Vi var fremme sent på ettermiddagen, og gjett at det ble mye venting! Kari Anne og Elisabeth startet først sent på kvelden fra Målselv og var dermed ikke ventet frem før sent på natta/tidlig morgen.
Og jeg verket jo bare
litt etter å se Pelle igjen
Hele kvelden kom det til nye folk og hunder på huset der vi bodde, så hundene slet med å finne roen. Så det var langt på natt før det var såpass rolig at vi fikk sove.
Og halv 5 var de fremme. Kari Anne og co. Med Pellegutt i bilen
Fine gutten hennes mor! Er helt utrolig at det går an å savne en hund så mye
Så Lillebror ble med ned til Kari Anne's hytte, og inn med meg kom Pelle og Dios.
Atter en gang ble det uro i rekkene, og vi sovnet vel ikke igjen før i 6-tia. Og allerede kvart på 7 var folk i gang med å lufte hunder, så da ble vi vekket av vakthundene våre
Var bare å hive seg til med lufting av hunder, og stell av tobente, samt få litt mat i kroppen da.
Og for en dag det ble!
Wilma tok BIR, CERT og BIG3 for dommer Soile Bister, med strålende kritikker. Og jeg var så gira og nervøs at jeg holdt på å svime av flere ganger.
Så gikk Seline Barn og Hund med Wilma. Det ble litt ødelagt av at speakeren sto i midten og ropte i mikrofonen: "løp fortere-
fortere"!
Egentlig snakket hun til de med store hunder, men det endte jo med at alle ungene løp det de klarte. Og med matter som ikke lå rett, så gikk det som det måtte gå.
Rosetter fikk de hvertfall alle mann, og Seline var virkelig glad for sin.
Ettermiddagen begynte vi med å lufte hunder igjen, så gikk Seline, Kristin og jeg på kroa og åt middag.
Planene var egnetlig ganske store for lørdags ettermiddag, men mangel på søvn avgjorde saken, så det ble en rolig ettermiddag.
Vi fikk begge valpene med opp til oss. Kari Anne har en plan med alt. Jeg har jo vært rimelig forelsket i Dewi, som jo er en nydelig valp. Men jessu fader for et gnagsår. Skikkelig terrier, det der
Nei. Tror vi skal være glad for at vi fikk Dios med oss hjem. Pelle liker han også, mens han syns Dewi ble for masete.
Natt til søndag var betraktelig roligere, så vi fikk ganske mange timer med sammenhengende søvn. Heldigvis! Ellers hadde nok ikke jeg klart å gjennomføre dagen hvertfall
Dagen startet med lufting av hunder. Seline hadde først valpene ute for det mest nødvendige, mens jeg stelte meg. Så spiste vi frokost, før vi gikk en liten tur.
Jeg hadde ikke store forhåpninger til dagen egentlig... Dommeren vi stilte for er kjent for å være streng. Men han kjenner rasene våre godt, derfor er det ekstra gøy å stille for han.
Allerede tidlig ble det avgjort at Maren, Kari Annes datter skulle stille Wilma. Wilma går veldig bra for henne, så det jeg jobbet mest med var å vise henne hvordan hun skal få Wilma til å stå bra. Nytter nemlig ikke å hive seg på knær, og "stacke" henne. Da ramler hun helt sammen og ser nesten banket ut.
Først gikk jeg i ringen med Lillebror. Og jaggu fikk han BIR, mens kullsøstra hans ble BIM! Skikkelig gøy! Gratulerer til oppdretter
Kari Anne, og
Hedvigs eier Elisabeth!
Etter at de voksne jackene hadde gått var det Maren og Wilma's tur i ringen. Jeg trekte meg litt tilbake for ikke å forstyrre Wilma, og ventet spent. Når de stilte seg opp for dommer siste gang, snek jeg meg nærmere og holdt jaggu på å besvime da jeg så sløyfene som ble plukket frem. Jaggu fikk hun BIR, ck og CERT igjen!
Søndag gikk det mye fortere før alle rasebedømmingene var ferdig. Dermed bar det i ringen igjen med Lillebror. Og som eneste terrier-valp som hadde sluppet gjennom det første nåløyet fikk han BIG, og gikk videre til show!
Jeg var på det tidspunktet helt satt ut, så det var kanskje ikke noe rart at vi ikke fikk noe plassering der. Det var overhodet ikke noe mer å hente hos meg, og da kan man vel ikke forvente at hunden heller skal vise seg så mye?
Så var det altså bare å begynne å vente på at gruppe 3, voksne hunder skulle i ringen. Jeg satte meg på tribunen, og heldigvis satt Kristin sammen med meg. Jeg var nervøs og stresset, helt rar i hodet og glefset etter folk. Så Kristin stappet kjeften min full av sjokoladekake, så jeg ikke skulle verken besvime eller fornæme noen.
Maren var nok og nervøs. Husket ikke lenger hvilken gruppe de hørte hjemme i, glemte hva Wilma het osv
Jeg var forbi punktet da jeg klarte å stable føttene under meg, så det var egentlig litt godt da Wilma endte "bare" som BIG2, og dermed var ferdig. Hadde hun gått videre hadde jeg nok vært nødt til å forlate lokalet.
Endelig kunne vi ta med oss helgas fangst, og pakke sammen. Men før vi skiltes hadde vi en liten fotosession på Skaidi.
Kari Anne med høstens oppdretterklasse? -Eller var det nå til slutten av mai, kanskje?
Lillebror fremst, med mor Pixcy og kullsøster Hedvig. Bak står halvsøster (og mamma til Dios) Champis.
Må si det var deilig å komme hjem til egen seng, og kjente lyder for hundene. Og lille Dios er så langt en drøm å ha i hus! Men etter 15 uker hos Kari Anne bør jeg vel ikke være overrasket?
Sa jeg forresten at det var deilig å ha Pelle hjemme igjen? Ser ut som det er fler som synes det
Tusen takk til pappa, som har passet så godt på han i måneden som har gått!
Jeg har lagt vårens første blodspor i dag. Pelle surret litt i begynnelsen, men så ramlet det liksom på plass, og han fulgte det strake veien mot sporslutt. Jeg må seriøst se å få noen andre til å legge noen spor for oss. Da sliter han nemlig!
